Klimasp?rsm?l

263 millioner kroner til forskning for mer milj?vennlig, sikker og effektiv samferdsel

P? mange vann fra Nordland og s?rover er det ikke mange dager siden isen la seg og er derfor tynn. Dette gjelder s?rlig kystn?re vann og dype vann i innlandet. Ferdsel p? slike islagte vann kan derfor v?re farlig. NVE anbefaler at man alltid unders?ker istykkelsen f?r man g?r p? isen.
?stlandet
I lavlandet er det stor lokal variasjon i istykkelsen og isen b?r derfor sjekkes f?r man ferdes p? den. De n?rmeste dagene er det meldt kaldt v?r, men v?r klar over at den t?rre og luftige sn?en forsinker isveksten.
P? de minste vannene har isen ligget en stund og istykkelsen er rundt v?r anbefalte grense for sikker ferdsel p? 10 cm. Mange dype vann er derimot nylig islagt og sn?en skjuler tynn og utrygg is. De aller st?rste og dypeste vannene i lavlandet er s? godt som isfrie.
I h?yere skogsomr?der (300-700 moh) er sm? vann stort sett farbare, men isen er trolig fortsatt utrygg p? de dypeste sj?ene. Dette gjelder blant annet de st?rste vannene i markene rundt Oslo.
Over anslagsvis 700 moh er isen stort sett 20-30 cm tykk. Ogs? i h?yden har noen av de dypeste vannene nylig blitt islagt og isen er dermed fortsatt utrygg. Dette gjelder blant annet Gjende og Tyin. Bygdin er ikke islagt enn?.
Resten av landet
I Troms og Finnmark er det farbar is, med unntak av de st?rste og dypeste vannene hvor isen enn? kan v?re utrygg. Ytterst p? kysten av Troms er derimot isen mer utrygg.
Lenger s?r har mange vann i lavlandet nylig blitt islagt og isen er derfor utrygg. Sn? skjuler den farlige isen og forsinker videre isvekst. Over ca. 300-500 moh. er de fleste vann farbare. Stort sett er det d?rligst is p? store vann, og de dypeste vannene er til dels isfrie, ogs? i fjellet.
Ismeldingens gyldighet
Ismeldingen omfatter ikke motorisert ferdsel og elveis.
Str?mmende vann
Det er alltid utrygg is der vann str?mmer, slik som innl?ps- og utl?psoser, terskler og sund. N?r sn?smeltingen tiltar vil omr?dene med farlig is ?ke betydelig.
Sikkerhet
Generelt frar?der NVE ferdsel p? is som er tynnere enn 10 cm. Det er viktig at du unders?ker istykkelsen. G? alltid minst to i f?lge og ha med kasteline eller tau. Kasteline er billig, lett og redder liv. Ispigger rundt halsen anbefales ogs?, men kan ikke erstatte kasteline fordi det kan v?re sv?rt vanskelig ? ta seg opp av et hull i isen alene. Er du langt fra folk eller bil, b?r du ogs? ha med t?rt skift i en vanntett pose.
Islegging
Det er vanlig at isleggingen begynner ved land. En periode vil det derfor v?re tykkere is ved land enn lenger utp?. Dette gjelder s?rlig dype og vindutsatte vann. Sjekk derfor istykkelsen ofte n?r du beveger seg ut fra land mot potensielt tynnere is. Variasjon i istykkelse er den hyppigste ?rsaken til ulykker om h?sten. Noen ganger blir en varslet ved at en ser tydelige skillelinjer i isoverflaten. Et sikkert faretegn er at isen knaker og det dannes et stjerneformet sprekkm?nster under f?ttene dine.

Hvis det ikke kommer sn? som isolerer, vil forskjellen i istykkelse utjevnes forholdsvis raskt. Senere p? vinteren kan det v?re tynnest is ved land p? grunn av tykkere sn?dekke og overvann.

P? sv?rt grunne omr?der vil varme fra bunnen svekke isen i f?rste del av vinteren. Isen er derfor ofte av mer variabel kvalitet og tykkelse p? grunnene.
Regulerte vann
V?r oppmerksom p? at de fleste regulerte vann har omr?der med sv?rt svekket is. NVE holder p? med ? etablere en landsdekkende database hvor det er markert med r?dt de omr?dene hvor isen er s?rlig svekket p? grunn av reguleringer. Forel?pig er 452 av landets 835 magasiner vurdert. Kartet finnes p? www.nve.no/svekketis .
Mer informasjon om de regionale forskjellene p? www.nve.no/ismelding
Kontaktpersoner
?nund Sigurd Kvambekk tlf. 22 95 93 12, mobil 996 09 036
Knut Hoseth (Nord-Norge) tlf. 76 92 33 62, mobil 971 65 3370000

Similar Posts