Milj?politikk

De gj?r Rogalands viktigste milj?jobb

Publiseringstidspunkt: 21/10/2010 14:08 I 2009 ble en ny skorpelav funnet p? tre lokaliteter i Norge. Lavarten fyller en luke i utbredelsen mellom Storbritannia og Sverige. Edell?vtr?r som alm og ask er viktige levesteder for lav i Norge.
Norges lavflora best?r av ca. 2000 arter. Omtrent tre fjerdedeler er s?kalte skorpelav, dvs. sm? arter som vokser tiltrykt til underlaget, mens de resterende er blad- og busklav. Nye arter for Norge blir funnet jevnlig og det reelle antallet kjenner vi derfor ikke.

Funnet tre steder
V?ren 2009 ble en ukjent skorpelav funnet p? en gammel styvet alm ved ?vre Ramse, ?mli kommune, Aust-Agder. Et eksemplar som ble tatt med for n?rmere mikroskopiske unders?kelser, viste seg ? v?re Catapyrenium psoromoides , en art som tidligere ikke var funnet i Norge. Samme v?r ble arten ogs? funnet p? alm i Rennes?y, Rogaland. Det viste seg ved n?rmere unders?kelser at et eksemplar belagt ved Botanisk museum, Naturhistorisk museum i Oslo tidligere, ogs? var Catapyrenium psoromoides . Arten er derved kjent fra tre lokaliteter alle beliggende i boreonemoral og s?rboreal vegetasjonssone i S?r-Norge. Arten er rimelig grei ? bestemme n?r den vokser p? tr?r, siden dette er den eneste trelevende arten i slekten Catapyrenium i Europa. Utenfor Europa er den kjent fra Afrika, USA, New Zealand og S?r-Amerika.
Den europeiske utbredelsen er hovedsakelig i Middelhavsregionen og i vestlige deler, med utposter i Alpene og Skandinavia. De norske funnene fyller en luke i utbredelsen mellom Storbritannia og Sverige og danner sammen med de svenske og finske lokalitetene nordflanken for artens utbredelse i Europa.

Voksestedet
Lokaliteten i ?mli er en almehage med ca. 50 tidligere kylla (=styvede) almetr?r, samt noe eik og lind. Det er satt i gang restaurering av almehagen og arten ble funnet i forbindelse med unders?kelser i forkant av restaureringen. Det er ogs? satt i gang overv?king av b?de bakkevegetasjon og epifytter (av gresk epi – p?; phyton – plante) i faste pr?veflater. Hensikten er ? f?lge utviklingen av vegetasjon og epifytter etter restaureringen av tr?rne. Ogs? i Rogaland vokser arter p? alm i tilknytning til kulturlandskapet, mens Ringsakerforekomsten er en s?rvendt og kalkrik bergvegg. Begge habitatene er kjent som viktige for lav, og huser en lang rekke arter, hvorav flere er habitatspesialister. Mange er ogs? i tilbakegang og st?r oppf?rt p? r?dlisten.

Lav p? styvingstr?r
Tidligere var bruk av lauv til fôr en viktig ressurs. Denne bruken opph?rte de fleste steder for lang tid tilbake, men opprettholdes fortsatt enkelte steder, s?rlig p? Vestlandet. Alle v?re l?vtr?r har blitt utnyttet til fôr, men det var alm og ask som ble h?yest verdsatt. Store forekomster med styvingstr?r av ask og alm finnes s?rlig p? Vestlandet, men viktige forekomster finnes ogs? p? Agder og ?stlandet, mer spredt i Tr?ndelag. Styvingstr?rne finnes gjerne i tresatte enger (l?venger, hagemark), ofte ogs? i skogbryn og engkanter, p? g?rdstun og langs veier. I dag er mange styvingstr?r dessuten gjenst?ende langt inne i edell?vskog og blandingsskoger. Tr?rne forsvinner gradvis ettersom bruken er opph?rt og det ikke dannes nye tr?r.

Yndet voksested
Styvingstr?r danner grov og oppsprukket bark og andre strukturer p? stammen, som er levested for en rik flora av sopp, lav og moser. Artsmangfoldet p? styvingstr?r har mange likhetstrekk med floraen p? gamle edell?vtr?r, men en del arter har sine eneste norske forekomster p? styvingstr?r. S?rlig sjeldne er arter som almeglye, askeglye og irsk hinnelav. Almeglye er bare funnet p? styvet alm, mens askeglye og irsk hinnelav bare er funnet p? styvet ask. Mange sm? og meget sjeldne skorpelav er ogs? sterkt knyttet til dette milj?et. Ved funnet av Catapyrenium psoromiodes kan en ny art f?res p? denne listen.
Relaterte lenker: Ingen informasjon Kontaktperson: Harald Bratli seksjon Biomangfold – Forsker E-postadresse : [email protected] – Telefon : 64948914 – Faks : Bedriftens nettside:0000

Similar Posts