milj?

Fra gr?stein til gull som fosforkilde

Fosfor er et livsviktig mineral som m? tilsettes i fôr til laks for at laksen skal vokse normalt og utvikle et sunt skjelett. Men de globale reservene av fosfor er begrenset, og fosforavhengige n?ringer har behov for ? ?ke utnyttelsen av fosfor fra dagens kilder. I fiskeavskj?r ligger en uforl?st gullgruve av fosfor for oppdrettsn?ringen.
Fiskeavskj?r inneholder mye fosfor, men en stor andel av mineralet er bundet i tungt l?selige mineralkomplekser i fiskebeina. Laksen har begrenset evne til ? ford?ye fosfor fra fiskebein, og mesteparten av dette fosforet i fiskefôr slippes derfor uford?yd ut i milj?et.
Innovasjon med bioteknologi
Matforskningsinstituttet Nofima har jobbet lenge med ? utvikle bioteknologiske l?sninger som kan gj?re n?ringsstoffer i fiskebein mer tilgjengelig for laks.
I et prosjekt finansiert av Fiskeri- og havbruksn?ringens forskningsfond (FHF), lyktes seniorforsker Sissel Albrektsen og kolleger i Nofima med ? frigj?re en h?y andel fosfor fra sildeavskj?r.
? Det er en krevende prosess ? frigj?re fosfor fra sildeavskj?r, som er mindre beinrik enn andre r?stoff vi har erfaring med. Men vi fikk det til etter n?ye tilpassing av en metode vi bruker p? andre marine r?varer til ? bearbeide og syrebehandle fiskeavskj?r. Resultatene v?re viser at sildeavskj?r kan bli en vesentlig fosforkilde dersom teknologien tas i bruk, sier Albrektsen.
Hele 90 prosent av fosfor fra sildebeina kan frigj?res med denne metoden. Dette er p? linje med tidligere erfaring med andre fiskeslag, og i tillegg utnytter lakseyngel og smolt denne fosforkilden sv?rt godt.
Utmerket kilde for laksesmolt
?Vi har dokumentert at fosforutnyttelsen er sv?rt god b?de hos lakseyngel under startfôring og hos laksesmolt etter sj?utsett, sier Albrektsen. Resultatene v?re kan imidlertid tyde p? at lakseyngel er litt mer sensitiv enn laksesmolt overfor hvilket n?ytraliseringsmiddel som tilsettes som buffer i produksjonen. Dette trenger vi ? jobbe mer med, s?rlig med tanke p? ? lykkes ved eventuell kommersiell produksjon.
Fosfor i fiskebeinhydrolysat er like tilgjengelig for opptak i laksetarmen som andre lett l?selige kommersielle fosforsalt som brukes i laksefôr. Dette viser resultatene for b?de vekst, fosforford?yelighet og hvor mye fosfor fra fôret som lagres i hel fisk. Fors?kene v?re har ogs? vist at skjelettet utvikler seg normalt n?r det er nok fosfor i fôret, noe som er viktig for ? unng? deformiteter i lakseproduksjonen.
Bedre for milj?et og lommeboka
Fosfor er en begrenset ressurs, og Albrektsen mener vi er n?dt til ? finne frem til mer effektive m?ter ? utnytte de ressursene vi har:
? I prosjektet har vi dokumentert at oppgradering av beinr?stoff, som til dels har v?rt vurdert som problemavfall i fiskemelproduksjonen, har et stort potensial og en enorm nytteverdi som fôringrediens. Vi har indikasjoner p? at fiskebeinhydrolysat kan ha positive tilleggsegenskaper, blant annet ved at det kan ?ke ford?yeligheten av flere n?ringsstoffer og gi noe bedre vekst. Dette er noe vi ?nsker ? g? videre med for fullt ut forst? potensialet for de nye ingrediensene.
Kommersiell bruk
Metoden er enn? ikke helt moden for ? tas i bruk i industrien, men Nofima er involvert i Forny prosjekt der form?let er kommersialisering av den nye teknologien.
? Det vi vet er at produksjonsprosessen for syrehydrolyse krever relativt sm? og enkle omlegginger i en bedrift, og det er relativt sm? krav til kompetanseheving for ? h?ndtere nye prosesser og produktlinjer. Investeringsbehovet er moderat, s?rlig dersom man legger nye produksjonslinjer til et eksisterende fiskemottak eller fiskemelindustri. Det er prim?rt behov for investeringer ved oppstart, avslutter Albrektsen.
Sluttrapporten kan finnes p? fhf.no.
Om Nofima
Matforskningsinstituttet Nofima driver forskning og utvikling for akvakulturn?ringen, fiskerin?ringen og matindustrien.
Instituttet har om lag 380 ansatte og en ?rlig omsetning p? rundt 530 millioner kroner.
Nofima AS har hovedkontor i Troms?, og forskningsvirksomhet p? Aver?y, i Bergen, Stavanger, Sunndals?ra, Troms? og p? ?s.0000

Similar Posts