Kraftutvalg anbefaler tiltak

Hvis ikke milj?politikken blir mer langsiktig og helhetlig, vil vi bruke opp ressursene og undergrave livsgrunnlaget v?rt.
Det er hovedbudskapet i den mest omfattende gjennomgangen av milj?tilstanden i Europa noen sinne. Rapporten, som ogs? omfatter norske forhold, offentliggj?res i dag av det Europeiske milj?byr?et (EEA).
Byr?et peker ogs? p? mange viktige framskritt. Levealderen ?ker, og p? mange omr?der klarer vi ? produsere varer og tjenester renere og med mindre ressurser enn f?r. Men milj?politikken m? endres hvis vi skal sikre nok tilgang p? rent vann, ren energi og trygg mat Europa og resten av verden, advarer byr?et.
Rapporten fra EEA ble lagt fram i Europaparlamentet i Brussel i dag. Norge er fullverdig medlem av EEA, og er ett av 32 land som har bidratt med faktagrunnlag til Milj?status i Europa 2010. Rapporten utgis hvert femte ?r av byr?et, og ?rets utgave en den mest omfattende gjennomgangen av status og framtidsutsiktene for milj?et i Europa som noen gang er gjort.
– Dette er tankevekkende lesing. Milj?byr?et har ikke n?yd seg med ? servere en grundig gjennomgang av milj?situasjonen i dag. De peker ogs? p? framtidas utfordringer p? en konstruktiv m?te, sier milj?- og utviklingsminister Erik Solheim.
Et av utviklingstrekkene Milj?byr?et framhever er at europeernes ressursbruk fortsetter ? vokse. Fra 2000 til 2007 ?kte Europas bruk av materielle ressurser med 7,9 prosent. Dette gjelder alle former for materielle ressurser som utvinnes i landet, importeres og forbrukes, for eksempel mineraler (inkludert metaller), fossile brensler og biomasse. En gjennomsnittlig europeer forbruker i dag fire ganger s? mye ressurser som en afrikaner og tre ganger s? mye som en asiat. Norge har i f?lge rapporten den tredje h?yeste ressursbruken i Europa ? bare Irland og Finland bruker enda mer. I 2007 brukte hver nordmann 37 tonn med ressurser, mens gjennomsnittet for EU-27 samme ?r var 16,5 tonn per person.
Milj?byr?et skriver ogs? at m?let om ? stanse tap av biologisk mangfold i Europa innen 2010, for eksempel, ikke vil n?s. Byr?et mener ogs? at det er usannsynlig at det overordnede m?l om ? begrense klimaendringer til en temperaturstigning p? mindre enn 2 °C globalt i l?pet av dette ?rhundret, n?s ? delvis p? grunn av klimagassutslipp fra andre deler av verden.
Rapporten synliggj?r samtidig flere viktige framskritt det siste ti?ret. Norge og EU-landene har redusert utslippene av klimagasser de siste ?rene og ligger godt an til ? oppfylle Kyoto-forpliktelsene. Produksjonen av fornybar energi ?ker, og det er tegn p? bedre luft- og vannkvalitet i store deler av Europa, selv om utfordringene fortsatt er store.
Europa har ogs? blitt bedre p? ? h?ndtere avfall. Mindre avfall legges p? deponi, samtidig gjenvinnes mer avfall enn noen gang. De fleste EU-landene pluss Norge og Sveits har ?kt gjenvinningsraten av husholdningsavfall de siste 5-10 ?r, og Norge er blant de landene i Europa som scorer best p? gjenvinning.
Mange av milj?utfordringene byr?et tar tak i er ikke nye. Det nye, skriver EEA, er omfanget av utfordringene og hvor raskt endringene skjer. Erfaring viser at det ofte tar 20-30 ?r fra et milj?problem blir kjent og settes p? dagsordenen til en f?r full forst?else av virkningene. Byr?et sier verden ikke kan ha s? lange tidsmessige etterslep i framtida.
– Det er mye ? hente p? ? f? gjennomf?rt milj?politikken som er allerede lagt, og styrke milj?forvaltningen. Men milj?politikk m? i enda st?rre grad integreres i annen planlegging. Vi m? ogs? klare ? bruke naturressursene enda smartere og mer effektivt, sier Solheim.
Rapport og utfyllende informasjon p? Milj?status sine nettsider0000

Authors

Related posts

Top