Mindre milj?gifter i Mj?sa

29.03.11 De fleste milj?giftsniv?ene i fisk fra Mj?sa viser nedgang fra 2009 til 2010. Bromerte flammehemmere er sterkt redusert fra toppniv?et i 2000. Kvikks?lv g?r derimot ikke ned.
Den systematiske overv?kingen av milj?gifter i fisk og dyreplankton i Mj?sa startet i 2003 etter funn av bromerte flammehemmere i ?rret. Niv?ene den gang var sv?rt h?ye og utslippskilden ble umiddelbart stanset. Etter dette har NIVA (Norsk institutt for vannforskning) og NILU (Norsk institutt for luftforskning) p? oppdrag fra Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) gjennomf?rt ?rlige unders?kelser.
Overv?kingen som ble gjennomf?rt i 2010 viser at niv?ene av de organiske milj?giftene er til dels betydelig lavere enn i 2009.
? Dette er en gladmelding. Niv?et av flammehemmere i fisken sank langt raskere enn hva mange forventet, sier forsker Eirik Fjeld i NIVA.
Grunnen til de positive resultatene vet man ikke med sikkerhet. ? Det er usikkert hva den relativt kraftige nedgangen skyldes, og vi kan ikke utelukke at dette skyldes at det har v?rt spesielle forhold i innsj?en i 2010, sier seksjonssjef Anne Sundbye i Klif.
Lite bromerte flammehemmere
Kostholdsr?d for fisk fra Mj?sa
Det er konsentrasjonene av kvikks?lv og dioksinliknende PCB som er ?rsaken til Mattilsynets kostholdsr?d for mj?sfisken.
Gravide og ammende b?r ikke spise ?rret over én kilo.
Barn og kvinner i fruktbar alder b?r ikke spise stor ?rret fra Mj?sa og Vorma mer enn fire ganger i ?ret.
Andre personer b?r ikke spise ?rret over én kilo mer enn én gang i m?neden i gjennomsnitt.
Konsum av lever fra lake fanget i Furnesfjorden og i hovedbassenget Mj?sa frar?des.
Klif har de siste par ?rene meldt at konsentrasjonen av den bromerte flammehemmeren PBDE er slik det var f?r lokale utslipp til Mj?sa fant sted. Resultatene for 2010 bekrefter dette, men niv?ene er fortsatt noe over det som finnes i ?rret ellers i Norge.
? I fjor kunne vi melde at det var blitt mindre PCB i l?g?sild fra Mj?sa. I ?r er det en tendens til at det er noe mindre PCB ogs? i kr?kle og ?rret, men vi kan forel?pig ikke fastsl? at det er en tendens som vil fortsette. Det er ofte vanskelig ? fastsl? ?rsak til ?rsvariasjoner av milj?gifter, sier Sundbye.
Kvikks?lv fortsatt et problem
Sammen med PCB er kvikks?lv ?rsaken til at det foreligger kostholdsr?d for mj?sfisk. Kvikks?lvniv?et ?kte fra 2005-2006, og holdt seg p? det h?ye niv?et fram til 2009. For 2010 er det en liten nedgang ? ogs? for kvikks?lv. Man kan likevel ikke snakke om noen tendens da man bare har resultater for ett ?r.
Videre utsikter
Det skal ikke lenger v?re lokale industrikilder for milj?gifter til Mj?sa. Likevel vil det alltid tilf?res noen milj?gifter via nedb?r, med elver fra store nedb?rsfelt og via kommunale renseanlegg. Det siste skyldes blant annet at vi fortsatt bruker produkter som inneholder milj?gifter.
Milj?overv?kingen blir ogs? gjennomf?rt i 2011, s? Klif fortsetter ? f?lge utviklingen. Rapporten sendes Mattilsynet som vurderer dem opp mot eksisterende kostholdsr?d.
Sp?rsm?l kan rettes til:
Klif: overingeni?r B?rd Nordb?, vannseksjonen
telefon: 22 57 37 35, e-post: [email protected]
NIVA: forsker Eirik Fjeld
mobil: 944 08 100, e-post: [email protected]
NILU: seniorforsker Ellen Katrin Enge, avdeling for milj?kjemi
telefon: 63 89 82 02, e-post: [email protected]
0000

Authors

Related posts

Top