Klimasp?rsm?l

Presseinvitasjon: Seminar om energianlegg og reindrift

Uvanlig kald og t?rr vinter har f?rt til sv?rt lav grunnvannstand i store deler av Norge. De mest utsatte omr?der er S?rlandet og Vestlandet, men st?rre deler av Midt-Norge og Nord-Norge blir n? ber?rte.

Fakta
Hva er grunnvannstand?
Hvorfor varierer grunnvannstand?
Hvorfor er det lav grunnvannstand p? Vestlandet i ?r?
Hva menes med ?sv?rt lav grunnvannstand?
Hva m? til for at grunnvannstanden igjen skal ?ke?

Nedb?r som sn? og frossen jord hindrer nydannelse av grunnvann. Grunnvannstand synker og tilsiget til elver og vannmagasiner reduseres. Denne situasjonen, som f?rer til mangel p? vann, kalles vintert?rke. T?rken utvikler seg langsomt over tid og kan gradvis kunne dekke st?rre omr?der.
?rsaken til vintert?rken, spesielt p? Vestlandet, er den t?rre h?sten kombinert med en tidlig og kald vinter. Nedb?ren som vanligvis kommer som regn, er kommet som sn?. Det trengs mildv?r for at sn? og tele tiner og vedvarende nedb?r for at t?rkesituasjonen skal endre seg.
NVE oppdaterer informasjon om grunnvannsituasjonen ukentlig.
Bekker og br?nner t?rker ut. Vanntilsig til elver og vannmagasiner er kraftig redusert. P? mange steder er ikke sn?mengden stor nok til at situasjonen normaliserer seg kun ved vanntilf?rsel fra sn?smeltingen.
Grunnvannsniv?et er fortsatt lavt og synkende i store deler av landet. Unntaket er ?stlandet og deler av Nord-Norge hvor nedgangen i grunnvannstand f?lger en normal situasjon.
Mange steder langs kysten fra Nordland til Agder-fylkene er den laveste grunnvannstand p? 30 ?r for februar m?ned observert. Det er spesielt omr?det fra Agder-fylkene opp til Nord-Tr?ndelag som er mest utsatt. For Stigvass?i (Arendal), J?ren (Klepp), Fana (Bergen), Moskog (F?rde) og K?rvatn (Surnadal) viser m?linger at grunnvannstanden i mars m?ned ikke har v?rt lavere p? ca. 30 ?r. I h?gereliggende str?k fra S?rlandet til vestlige deler av Jotunheimen m? en tilbake til den t?rre vinteren 1995/1996 for ? finne like lave grunnvannm?linger.
?rsaken til den lave grunnvannstanden p? Vestlandet er en t?rr h?st kombinert med en tidlig og kald vinter. Lite nedb?r, ca ? av normalen, sammen med at nedb?ren har kommet som sn? har sterkt begrenset fornyelsen av grunnvannet. I fjordstr?kene p? Vestlandet er oftest grunnvannstand p? sitt h?yeste om vinteren mens i ?r er trenden mer lik hva som er normalt for det indre ?stlandet. Se figur med observert grunnvannstand ved m?lestasjon Abrahamsvoll og Fana.
Den lave grunnvannstanden har medf?rt en st?rre drenering av jorda over grunnvannet enn normalt. Jordas vanninnhold i denne sonen (markvann) er derfor ogs? lavere enn normalt. Dette medf?rer at det trengs st?rre tilf?rsler av vann enn normalt f?r grunnvannstand igjen begynner ? ?ke. Mildv?r som tiner b?de sn? og tele, samt mye regn er derfor n?dvendig f?r situasjonen normaliseres. Det ser ut til at dette fortsatt lar vente p? seg, siden langtidsprognosene (3-ukersvarsel) fra met.no (26. februar) indikerer at det f?rst vil skje en liten v?rendring fra midten av mars.
Under normale forhold s?rger grunnvanntilsig til elver og bekker for at vannf?ringen om vinteren opprettholdes p? et visst niv?. N?r grunnvannstand blir lavere enn normalt er grunnvanntilsiget redusert, noe som f?rer til redusert vannstand i elver og vannmagasiner. De f?rste stedene en vil merke dette er i omr?der med tynt l?smassedekke og derved relativt sm? grunnvannsmagasiner.
Grunne br?nner, kilder som forsyner enkelthusstander og g?rdsbruk, kan i regioner med sv?rt lav grunnvannstand miste vannforsyningen utover ettervinteren. Vannverk n?r vassdrag og i tilknytning til st?rre grunnvannsmagasiner er mindre s?rbare.
Ber?rte myndigheter, vannverkseiere og br?nneiere b?r derfor fortsette ? f?lge n?ye med p? vannstanden i br?nner og drikkevannsmagasin med tanke p? forsynings?beredskapen utover vinteren. Tiltak for ? begrense vannforbruket, eventuelt alternative vannforsyningskilder, b?r vurderes. Storforbrukere av vann som har egen vannforsyning, for eksempel st?rre g?rdsbruk og settefiskeanlegg, b?r vurdere ? ta forholdsregler.

Kart som viser grunnvannstilstand 3. mars 2010.
Forklaring til kart om grunnvannstilstand 03.03.2010

Kartene viser aktuell grunnvannstand i forhold til gjennomsnittlig grunnvannstand for samme dato i perioden 1990-2008. Fargene i bakgrunnen er baserte p? beregninger med en hydrologisk modell (HBV) som ut fra arealfordelte meteorologiske data beregner vannbalansen i landskapselement med st?rrelse 1 km2. Sirklene representerer virkelige observasjoner fra NVEs stasjonsnett.
Klasseinndelinger er: Sv?rt h?y (over 95 % persentil); H?y (mellom 75 og 95 % persentil); Normal (mellom 25 og 75 % persentil); Lav (mellom 5 og 25 % persentil); Sv?rt lav (under 5 % persentil). Sv?rt lav (5 % persentil) betyr at det er gjennomsnittlig 20 ?r eller mer mellom hver gang grunnvannstanden p? denne tiden av ?ret er like lav.
Hvite triangler indikerer stasjoner med laveste observert grunnvannstand p? 30 ?r. Oransje ?lyn-symbol? viser stasjoner med sv?rt lav grunnvannstand men hvor det mangler flere ?r med observasjoner, bl.a. vinteren 1995-96 som var en t?rr og kald vinter p? ?stlandet.
Bakgrunnsinformasjon om grunnvannstand
Hva er grunnvannstand?
Avstand fra jordoverflaten til det niv?et hvor alle porene i jorda er fylt med vann.
Hvorfor varierer grunnvannstand?
Grunnvannstand varierer gjennom ?ret og gjenspeiler en balanse mellom tilf?rsel og tap av vann i jord. Under naturlige forhold skjer tilf?rsler gjennom nedb?r, regn og/eller vann fra sn?smelting, og tap skjer gjennom fordamping og drenering til vassdragene. Mesteparten av vannet som n?r vassdragene har passert gjennom grunnvannet. Kun en mindre del tilf?res ved overflateavrenning direkte til vassdragene og forekommer oftest i tilknytning til intense nedb?rsepisoder eller sn?smelting. Lavvannsf?ringer i vassdragene er i hovedsak styrt av grunnvanntilsig. Er tilf?rslene st?rre enn tapet ?ker grunnvannstand og omvendt. Dypet til grunnvannet og jordas por?sitet bestemmer hvor raskt grunnvannstand p?virkes av endringene i tilf?rsler og tap, dvs. de klimatiske forhold. Store grunnvannsmagasin, oftest i sandavsetninger, p?virkes mindre enn sm? grunnvannsmagasin som best?r i Norge oftest av morenejord. P? elvesletter langs vassdrag i sandavsetninger er grunnvannstand ofte kontrollert av variasjoner i elvevannstand.Hvorfor er det lav grunnvannstand p? vestlandet i ?r?
Regionen har mye lavere nedb?r enn normalt og nedb?ren har kommet som sn?, dvs. tilf?rselen av vann til jorda er minimal og nydannelsen av grunnvann er derfor tiln?rmet null. Vanligvis har denne regionen den h?yeste grunnvannstand i vinterhalv?ret pga. at nedb?ren faller som regn p? tien jord og f?rer til en stor nydannelse av grunnvann. Situasjonen med lav grunnvannstand om vinteren er vanlig i de indre deler av ?stlandet men sv?rt uvanlig i kyststr?kene p? Vestlandet.
Hva menes med “sv?rt lav grunnvannstand”?
Klassebetegnelsene i grunnvannskartet er knyttet til hvor ofte ulike grunnvannsniv?er er m?lt i kontrollperioden for samme dag i ?ret. Referanseperioden brukt i kartfremstillingen (seNorge.no) er 1990-2008. Sv?rt lav grunnvannstand betyr at p? den aktuelle dag er det mindre enn 5 % av ?rene med s? lav verdi for den aktuelle dagen (5 % persentil). Klassen lav grunnvannstand tilsvarer 5-25 % og normal 25-75% forekomster. Sv?rt lav (5 % persentil) betyr at det er gjennomsnittlig 20 ?r eller mer mellom hver gang grunnvannstanden p? denne tiden av ?ret er like lav.
Hva m? til for at grunnvannstanden igjen skal ?ke?
Tilf?rsler av vann gjennom sn?smelting og nedb?r. Den kalde vinteren kan ha f?rt til at det ?verste jordlaget er frosset (tele). For at det skal skje en nydannelse av grunnvann m? ogs? telen tine. N?r grunnvannstanden i jord synker s? er det de groveste porene i jorda som t?mmes for vann mens vannet fortsatt holdes tilbake i de mindre porene. Jordas evne til ? transportere vann er st?rst n?r alle porene er fylt med vann og avtar raskt n?r vanninnholdet avtar. Dette betyr at den f?rste vanntilf?rselen vil brukes til oppfylling av porene i det ?verste jordlaget og lite vil n? grunnvannet. N?r underskuddet i det ?vre jordlaget (markvannsunderskudd) er fylt opp s? vil den vertikale transporten av vann skje raskere og grunnvannstanden vil igjen begynne ? ?ke. Nedb?rsmengdene n?r det igjen blir tien jord og varmegrader vil avgj?re hvor lang av en slik tidsforsinkelse blir.0000

Similar Posts