Milj?teknikk

Ren plastemballasje forenkler gjenvinningen

En av ti nordmenn leverer ofte skitten plastemballasje til gjenvinning. Dette viser en Ipsos MMI-m?ling fra juni. Samtidig viser samme m?ling at stadig flere konsumenter n? rengj?r plastemballasjen f?r den havner i plastdunken. Hele 38 prosent av de spurte i unders?kelsen svarte at de aldri kaster skitten plast ? en oppgang p? fire prosentpoeng siden desember.
Hvert ?r kaster hver nordmann i gjennomsnitt over 15 kilo plastemballasje. Omlag 1/3 av dette blir kildesortert hjemme, som gir dr?yt fem kilo materialgjenvunnet plast per hode. Totalt utgj?r dette p? landsbasis n?rmere 30 000 tonn innsamlet plast ?rlig ? det vil si plast som f?r et nytt liv som nye plastprodukter etter at den er levert i returordningen for plastemballasje. Selv om stadig flere er blitt bevisste p? at plastemballasje kan- og b?r gjenvinnes, og de fleste kommunene i Norge n? har tilbud om plastinnsamlinger for innbyggerne, er mange ikke klar over at plasten b?r v?re s? ren som mulig f?r den leveres til gjenvinning.
Plastemballasjen som samles inn transporteres f?rst til mottaksanlegg i Sverige og Tyskland hvor den sorteres etter forskjellige plasttyper. f?r Disse selges videre og bearbeides f?r de gjenvundne plasttypene kan brukes til ? lage nye produkter.
– Skitten plast byr p? problemer i alle ledd i verdikjeden, og spesielt for de medarbeidere som behandler emballasjen underveis i prosessen, forteller kvalitetssjef i Gr?nt Punkt Norge, Helge Mobr?then.
Han p?peker at det aller meste av plastemballasjen som er hjemme hos forbruker er ren og klar til gjenvinning n?r den er tom.
– Problemet er n?r plastemballasje som for eksempel inneholder matrester, blandes sammen med ren plastemballasje. Dette skaper problemer i den videre prosessen og hele eller deler av forsendelsen blir forurenset. I verste fall kan slik plast bli stanset av tollmyndigheter.
Seniorer er flinkest
Samtidig som mange kildesorterere i dag er blitt mer bevisste p? at plastemballasjen b?r v?re s? ren som mulig f?r den havner i plastdunken, er det den eldre generasjonen som if?lge unders?kelsen utmerker seg spesielt godt p? omr?det. Hele 77 prosent av de over 60 svarte at de sjeldent, eller aldri leverer skitten plastemballasje til gjenvinning, mens rundt halvparten av de spurte i alderne 15 til 39 svarte det samme. Blant de spurte i den yngre gruppen oppga mer enn hver tiende deltager at de ofte leverer plastemballasje som er skitten ? mer enn dobbelt s? mange som blant de eldre.
Lite som m? til
Mobr?then forteller at sm? anstrengelser i hverdagen holder for at plastemballasjen blir ren nok for gjenvinning. Dette spiller ogs? en rolle n?r plastemballasjen skal transporteres til gjenvinningsanlegg i Sverige og Tyskland. Emballasje som fraktes ut av Norge skal v?re en ren, fornybar r?vare. Er plasten forurenset kan det derimot oppst? problemer rundt eksporttillatelse og ved kontroller p? anleggene. Skitten plast kan ogs? f?re til fratrekk i betalingen til kommunen.
– Det kreves ikke mye arbeid for ? f? plasten ren. Skitten plastemballasje skylles med kaldt vann, og kan kanskje dras over med en oppvaskb?rste, dersom det er n?dvendig. Dersom plasten er for skitten for at en enkel rengj?ring er mulig, b?r den kastes i restavfallet. Uren plast f?rer ogs? med seg ekstravekt, som igjen gj?r transport og behandling un?dvendig kostbar, samt at det utgj?r en un?dvendig belastning for milj?et.
Fakta om plastemballasje:
For hver kilo plastemballasje som leveres til gjenvinning sparer vi milj?et for mellom 1,5 og 2,5 kilo CO2-utslipp sammenliknet med om plasten skulle blitt energiutnyttet. I 2012 ble det levert inn 29 300 tonn med plastemballasje fra norske husholdninger. 80 prosent av dette ble utsortert til videre materialgjenvinning Ved utgangen av 2012 kunne n?rmere 90 prosent av den norske befolkningen levere inn plasten sin til gjenvinning gjennom kommunale ordninger.
Hva kan gjenvinnes?
I innsamlingsordningen skal du levere ren plastemballasje, for eksempel tomme sjampoflasker, kaffeposer, potetgullposer, ostepakker, r?mmebegre, vaskemiddelflasker og b?reposer. * Mesteparten av emballasjen som er i husholdningene er helt ren n?r den er tom. Skitten plastemballasje skylles i kaldt vann og gjerne et tak med oppvaskb?rsten.
Det gjelder ? bruke sunn fornuft:
Er det for krevende ? rengj?re emballasjen ordentlig, s? gj?r den bedre nytte i restavfallet.
Kontaktperson: Gr?nt Punkt Norge, kvalitetssjef Helge Mobr?then, mobil 90129313
Gr?nt Punkt Norge AS sikrer og administrerer finansiering av returordningene for plast-, metall-, og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og b?lgepapp. I tillegg drifter Gr?nt Punkt Norge AS innsamling og gjenvinning av plastemballasje, emballasjekartong og drikkekartong p? vegne av Plastretur AS og Norsk Returkartong AS.2000

Similar Posts