Sterk nedgang i kraftforbruket i kraftkrevende industri

Tilbakegangen til brefrontane held fram ogs? i ?r. Resultat fr? m?ling av 27 brear i Noreg viser at 22 brear har trekt seg tilbake, tre brear er uendra, medan to brear gikk litt fram. Tilbakegangen er om lag som i 2008 men mindre enn i 2006 og 2007.
Dei m?lte breane utgjer 14 prosent av brearealet i Noreg. – P? 1990-talet var dei kystn?re norske breane unntaket i verdssamanheng d? dei gikk fram. I dag er utviklinga for breane i stor grad i samsvar med utviklinga i resten av verda, uttalar seksjonssjef Rune Engeset. Frontm?lingane i ?r syner ein tilbakegong i heile landet som er ein trend vi har sett dei ti siste ?ra, seier Engeset.
Rundt Jostedalsbreen har sju av elleve m?lte brear trekt seg tilbake meir enn 20 meter. Kjenndalsbreen og B?dalsbreen i Stryn og F?bergst?lsbreen i Luster gikk mest tilbake med h?vesvis 93, 52 og 59 meter. Kjenndalsbreen har no trekt seg tilbake nesten 600 meter sidan ?r 2000. D? m?lingane ved Jostedalsbreen starta rundt 1900 var mange av brearmane 1 til 3 km lengre enn i dag. Nigardsbreen var 2400 meter lengre, og Briksdalsbreen var 900 meter lengre.
Rundt Folgefonna har tre av fem m?lte brear hatt tilbakegang. Bondhusbrea i Kvinherad gikk tilbake 10 meter og har trekt seg tilbake 300 meter sidan 1996 d? det siste breframst?ytet stoppa opp. Buerbreen i Odda viste ein tilbakegang p? fem meter. Brefronten ser ut til ? ha stabilisert seg i omr?det der brefronten l?g i perioden 1960-80. Breen har smelta tilbake 227 meter sidan 1998. Gr?fjellsbrea i Kvinherad smelta tilbake 19 meter og har trekt seg tilbake 228 meter sidan m?lingane der starta i 2002. Eit vatn som har smelta fram av breen sidan 1950-talet har vorte nesten 900 meter langt. Buerbreen og Bondhusbrea var 750 meter lengre d? frontm?lingane starta i 1900 og 1901.
Ved Hardangerj?kulen viser m?lingane at Rembesdalssk?ka i Eidfjord har smelta tilbake ti meter. Breen har g?tt tilbake 327 meter sidan det siste breframst?ytet stoppa i 1997. Rembesdalssk?ka var om lag 1100 meter lengre d? m?lingane starta i 1917. Ved Midtdalsbreen ved Finse i Ulvik viste m?lingane ein framgang p? seks meter, men dette er truleg ei tilpassing etter stor tilbakegang i 2007 og 2008. Breen har g?tt tilbake 109 meter sidan 2001.
I Jotunheimen er dei ?rlege endringane normalt sm?. Fire m?lte brear smelta tilbake mellom 5 og 10 meter. Hellstugubreen og Storbreen har vore m?lt samanhengande sidan 1901 og 1902, og har trekt seg tilbake nesten 1100 meter i denne perioden.
I Nord-Noreg er fem brear m?lt. Engabreen, ein utl?par fr? Svartisen har smelta tilbake ?tte meter det siste ?ret, og 255 meter tilbake sidan 1999 d? det siste breframst?ytet stoppa opp. Engabreen var 2200 meter lengre d? m?lingane starta i 1903. Tre brear i Lyngen har smelta tilbake 10 til 20 meter. To av breane har trekt seg tilbake omlag 200 meter sidan m?lingane starta i 1998. Ein austleg utl?par av Langfjordj?kelen i Loppa i Vest-Finnmark smelta tilbake 46 meter. Breen har trekt seg tilbake 371 meter sidan 1998 og heile 1165 meter sidan 1965.
Les heile rapporten p? www.nve.no
Kontaktpersonar
Senioringeni?r Hallgeir Elveh?y, tlf 418 59 377
Seksjonsjef Rune Engeset, tlf 990 38 868
0000

Authors
Top