Klimasp?rsm?l

Utslipp av nitrogenoksider, NMVOC, svoveldioksid og ammoniakk. 1990-2008*

Mindre utslipp av svevest?v

Utslippene til luft av svevest?v er blitt redusert med 4 prosent siden 2007 og 31 prosent siden 1990. Utslippene av de fleste milj?giftene fortsetter ogs? ? g? nedover.

Beregningene av utslipp til luft for perioden 1990-2008 er gjort av Statistisk sentralbyr? (SSB) i n?rt samarbeid med Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif, tidligere SFT).

[Figur: Endring i utslipp til luft av PAH, svevest?v (PM1]0) og dioksin. Indeks 1995 = 1. 1995-2008

[Figur: Endring i utslipp til luft av tungmetaller. Indeks 1995 = 1. 1995-2008]

Nedgang for de fleste utslipp etter 1995

Norge har nasjonale m?l om reduksjon av utslipp i forhold til niv?et p? utslippene i 1995, men disse m?lene er ikke tallfestet. Internasjonalt har vi forpliktelse om ? redusere utvalgte milj?gifter i forhold til 1990. Utslipp av svevest?v er redusert med 31 prosent siden 1990. Reduserte
utslipp fra vedfyring i husholdninger er hoved?rsaken til dette. Det har ogs? g?tt riktig vei for utslippene av de fleste milj?giftene. Nedgangen fortsatte fra 2007 til 2008 for de fleste tungmetaller og dioksiner. Den viktigste ?rsaken til reduksjonen var mindre utslipp fra produksjon av jern, st?l og ferrolegering. Utslippene av PAH, krom og kobber ?kte imidlertid siste ?r.

?rsaken til nedgangen siden 1995 er f?rst og fremst utslippsreduksjoner innenfor industri og bergverk. B?de rensetiltak, prosessomlegging og lavere aktivitet i en del n?ringer har resultert i reduserte utslipp. Grunnet utfasing av blyholdig bensin gikk i tillegg utslippene av bly fra
veitrafikk dramatisk ned fra 1990 til 1996. Svingninger i utslippsniv?ene kan v?re p?virket av m?leusikkerhet.

Svevest?vutslippene g?r ned
59 prosent, eller 28 400 tonn, av svevest?vutslippene i 2008 stammet fra vedfyring. Utslippene fra vedfyring har g?tt ned med 4 prosent siden 2007 selv om vedforbruket har v?rt uendret. Dette skyldes en st?rre andel vedovner med ny teknologi. Prosessutslipp fra industri og bergverk bidro med 10 000 tonn eller 20 prosent av svevest?vutslippene i 2008. Svevest?vutslipp fra industri og bergverk har variert mellom 9 000 og 15 000 tonn siden 1990. Motorredskaper og veist?v/dekkslitasje stod for henholdsvis 5 og 4 prosent av utslippene.

[Figur: Utslipp til luft av svevest?v (PM1]0). 1995-2008. Tonn

?rlige variasjoner i utslipp av PAH

PAH-utslippene ?kte fra 2007 til 2008, prim?rt p? grunn av ?kte prosessutslipp fra aluminiumsproduksjon; for disse utslippene er det imidlertid store ?rlige variasjoner. I tillegg var det ?kte prosessutslipp fra produksjon av jern, st?l og ferrolegeringer. Aluminiumsproduksjon
for?rsaket 54 prosent av utslippene i 2008, mot henholdsvis 37 og 38 prosent i 1990 og 1995, og har alts? f?tt st?rre betydning for totalutslippene av PAH i l?pet av perioden. Vedfyring stod for 24 prosent av PAH-utslippene, mens andre st?rre kilder var veitrafikk (7 prosent) og
l?semidler (5 prosent).

Blyutslippene g?r fortsatt ned

Det var en betydelig nedgang i utslipp av bly i perioden 1990 til 1996 p? grunn av utfasing av blybensin. Brenselsutslipp fra veitrafikk utgjorde 90 prosent av totalutslippene av bly i 1990, mot 52 og 3 prosent i henholdsvis 1995 og 2008. Fra 2007 til 2008 gikk utslippene av bly ned med 11 prosent, nedgangen skyldes i hovedsak mindre utslipp fra produksjon av jern, st?l og ferrolegeringer. Vel 40 prosent av blyutslippene i 2008 var prosessutslipp fra industrien, det aller meste av dette fra produksjon av jern, st?l og ferrolegeringer. Andre viktige kilder er slitasje av bremseklosser og bruk av blyholdig flybensin i sm?fly, som til sammen stod for nesten 40 prosent
av utslippene i 2008.

Utslipp til luft av krom, arsen og kadmium sterkt redusert

I tillegg til en kraftig nedgang i utslipp av bly, er utslipp til luft av krom, arsen og kadmium redusert med mer enn 40 prosent siden 1995.

[Figur: Utslipp til luft av bly. 1995-2008. Tonn]

Utslippene av krom var p? nesten 2,3 tonn i 2008. Dette er en liten oppgang siden 2007. Forbrenning i treforedlingsindustrien er n? den viktigste kilden for utslipp av krom til luft, og bidro i 2008 med 18 prosent av det totale kromutslippet. Siden 1995 har utslippene av krom blitt redusert med 79 prosent. Nedgangen skyldes i all hovedsak nedleggelse av en bedrift.
Prosessutslipp fra produksjon av jern, st?l og ferrolegeringer er redusert med 96 prosent siden 1995. Utslipp fra denne kilden utgjorde 12 prosent av de totale kromutslippene i 2008, mot 72 prosent i 1995.

I 2008 ble det sluppet ut 1,5 tonn arsen til luft. Dette er en reduksjon p? 6 prosent siden 2007. Variasjon i arsenutslippene de senere ?rene skyldes varierende arseninnhold i r?varer og reduksjonsmidler som er brukt ved produksjon av metaller. De totale arsenutslippene er nesten halvert siden 1995.

Utslippet av kadmium til luft er uendret fra 2007. Det ble i 2008 sluppet ut 550 kilo kadmium. Vedfyring i husholdninger og forbrenning av treavfall og avlut i treforedlingsindustrien er n? de viktigste kildene for utslipp av kadmium til luft. I 2008 bidro de med henholdsvis 22 og 21 prosent av totalutslippet. Utslippet av kadmium er redusert med 44 prosent siden 1995. Hoved?rsaken til nedgangen er mindre prosessutslipp fra produksjon av jern, st?l og ferrolegeringer, p? grunn av b?de utslippsreduserende tiltak og noen bedriftsnedleggelser. Denne kilden stod for 13 prosent av totalen i 2008, mot 24 prosent i 1995.

Stabile utslipp av kvikks?lv

Det har v?rt mindre ?rlige variasjoner i kvikks?lvutslippene de siste ?rene, og fra 2000 har de v?rt relativt stabile. Utslippene i 2008 var p? 625 kilo. Den viktigste utslippskilden er prosesser i forbindelse med produksjon av jern, st?l og ferrolegeringer, som stod for 20 prosent av utslippene i 2008.

?kende utslipp av kobber

Utslippene av kobber viser, i motsetning til de andre tungmetallene som utslippsstatistikken omfatter, en ?kende trend. ?kningen skyldes i f?rste rekke st?rre utslipp fra bremseklosser og forbrenningsutslipp fra veitrafikk p? grunn av trafikkvekst. Disse utslippene utgjorde henholdsvis
46 og 24 prosent av totalutslippene i 2008. En annen viktig utslippskilde er prosessutslipp fra metallproduksjon, som utgjorde 12 prosent av utslippene i 2008.

Dioksinutslippene kraftig redusert

Utslippene av dioksin er redusert med 67 prosent siden 1995. En stor del av reduksjonen i dioksinutslipp skyldes nedleggelsen av en industribedrift og en gruve, som begge for?rsaket betydelige utslipp. I tillegg er utslipp fra avfallsforbrenning redusert med hele 98 prosent fra 1990 til 2008 p? grunn av innf?rte rensetiltak. Siden 2007 har utslippene g?tt ned med 1 prosent.
Det skyldes redusert utslipp fra produksjon av jern, st?l og ferrolegering, samt reduserte utslipp fra sj?fart. Den viktigste utslippskilden i 2008 var vedfyring i husholdningene, som for?rsaket 31 prosent av totalutslippene, mens brenselsutslipp fra skip og b?ter og prosessutslipp fra
metallproduksjon stod for henholdsvis 19 og 17 prosent.

Forskjeller mellom utslipp til luft og lokal luftkvalitet
Svevest?v skiller seg fra milj?gifter ved at det f?rst og fremst er et lokalt problem, og at det derfor varierer veldig hvordan ulike lokalmilj? er belastet. En del av st?vutslippene fra industrien inneholder milj?gifter og spesielt tungmetaller. Der det er tilfelle er det interessant hvor store
st?vutslippene er, ogs? ut fra at st?vet bidrar til spredning av tungmetaller og milj?gifter.

Svevest?v i luft bidrar til d?rlig luftkvalitet lokalt, men kan ogs? fraktes over lengre avstander og bidra som bakgrunnsforurensning andre steder. Det er imidlertid viktig ? merke seg forskjellen mellom utslipp til luft og lokal luftkvalitet eller konsentrasjoner. Tallene beregnet i dette
arbeidet er utslipp til luft, det vil her si den mengden svevest?v som kommer ut fra pipa, eksosr?ret eller lignende. Dette m? ikke forveksles med lokal luftkvalitet eller konsentrasjoner. Da tenker man p? den mengden av stoffene som faktisk kan pustes inn av mennesker. I
konsentrasjonsberegninger blir det tatt hensyn til at utslipp fra vedfyring slippes ut h?yere enn for eksempel eksos fra bilene, slik at vedfyringsutslipp ofte fortynnes mer f?r vi kan puste det inn. Derfor er ofte 1 tonn svevest?v fra vedfyring mindre viktig for konsentrasjonen ved
bakkeniv? enn 1 tonn fra eksos, siden sistnevnte slippes ut i en h?yde der menneskene oppholder seg. V?ret betyr sv?rt mye for effekten av svevest?v p? luftkvaliteten.

Helserisikoen knyttet til lokal luftforurensning avhenger av hvor h?y konsentrasjonen av de forurensede stoffene er, og hvor lenge vi blir utsatt for dem. Det er i all hovedsak astmatikere og personer med luftveislidelser eller hjerte- og karsykdommer som opplever helseeffekter fra svevest?v i Norge. Dessuten er barn og unge, gravide og eldre spesielt f?lsomme.

Om utslippsregnskapet
Alle utslippstall er beheftet med en viss usikkerhet. P? grunn av m?leusikkerhet i data rapportert fra bedriftene til Klima- og forurensningsdirektoratet er imidlertid usikkerheten s?rlig stor for
rapporterte utslipp fra industrien. Det skyldes at til dels lave niv?er av milj?gifter i utslippene gir store utfordringer i forhold til n?yaktige m?linger av utslippene. Dessuten krever m?linger av utslipp som varierer mye i innhold og avgassmengde sv?rt hyppige m?linger for ? gi et n?yaktig
bilde av de faktiske utslippene, ofte hyppigere enn hva som er praktisk og ?konomisk gjennomf?rbart.

Les mer om dokumentasjon av utslippsregnskapet. Se ogs? utslipp av klimagasser og forsurende gasser

Mer informasjon: [email protected], tlf. 21 09 48 79,
[email protected], tlf. 21 09 42 19 eller
[email protected], tlf. 22 57 34 80.

http://www.ssb.no/milgiftn/0000

Similar Posts